Døgnåpen telefon: 

22 48 03 80

Om vold

Er jeg utsatt for vold?

Har du en partner/kjæreste, forelder eller andre familiemedlemmer som kontrollerer alt du gjør? Som truer, skremmer og ydmyker deg? Eller som slår deg, sparker, lugger eller stenger deg ute eller inne? Det er mange former for vold, og ikke alle gir fysiske skader eller setter synlige spor. Hvis du opplever at en som står deg nær får deg til å føle deg redd, snakker nedsettende og latterliggjør deg, får deg til å gjøre ting du ikke vil eller hindrer deg i å leve livet ditt slik du selv ønsker, er det også vold.

Det er ikke alltid så enkelt å se og forstå situasjonen når du er midt oppe i den, og det er mange som bruker tid på å erkjenne for seg selv at det er vold de blir eller har blitt utsatt for. Selv om du er usikker på om det er vold du opplever eller har opplevd, kan du kontakte oss eller det øvrige hjelpeapparatet. Mange synes også det kan være vanskelig å snakke med noen om det de er utsatt for fordi de føler det er deres egen skyld. Da er det viktig å vite at dette er en vanlig følge av å være utsatt for vold. Den som utøver vold er alltid ansvarlig for volden.

Hva er vold?

På Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner definerer vi vold som:

«Enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»

(Per Isdal, «Meningen med volden», 2000).

Vold blir ofte forbundet med fysiske handlinger, men kan også være psykisk, materiell, seksuell, økonomisk, digital og latent. Vold er altså ulike handlinger som har det til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker en annen person. Det finnes ulike former for vold:

Ulike typer vold

Fysisk vold

Fysisk vold er handlinger som forårsaker fysisk skade eller smerte, men også handlinger som fysisk hinder den andres bevegelsesfrihet. Eksempel på fysisk vold er:

  • Slå, sparke, gi juling, ta kvelertak, riste, klype, klore, bite, lugge, vri armen, holde fast og dytte.


Fysisk vold er svært skremmende og kan i sin ytterste konsekvens føre til døden.

Psykisk vold

Psykisk vold er ord, kroppsspråk og stemmebruk som krenker, truer og kontrollerer den andre. Eksempler på psykisk vold er:

  • Direkte og indirekte trusler (f.eks. true med fysisk vold eller å forlate den andre), latterliggjøring, kalle stygge ting, kontrollere hva den andre får lov til å gjøre eller hvem den kan være sammen med,  begrense behov og meninger, utagerende sjalusi, isolere, ignorere og avvise den andres følelser m.m.


Psykisk vold skader selvbildet vårt. Å bli utsatt for psykisk vold er vondt og leder ofte til en følelse av å være liten, skyldig, mindreverdig, redd og trist. Psykisk vold over tid leder også ofte til at man flytter grensen for hva man aksepterer å bli utsatt for.

Materiell vold

Materiell vold er handlinger som er rettet mot gjenstander eller inventar. Eksempler på materiell vold er:

  • Slå og sparke i stykker møbler, vegger, dører, slå i bordet, kaste og ødelegge gjenstander.


Materiell vold er skremmende i seg selv, og dersom fysisk vold er utøvd tidligere kan den materielle volden bli svært lammende for de som utsettes for volden. Redselen for å bli utsatt for fysisk vold øker. 

Seksuell vold

Seksuell vold er handlinger rettet mot en annen persons seksualitet. Eksempler på seksuell vold er:

  • Seksuell trakassering, presse og tvinge den andre til seksuelle handlinger, voldtekt, seksualisert tortur.


Seksuell vold rammer vår mest private og sårbare side og ødelegger seksualiteten i et forhold. Den som utøver ulike former for vold i et parforhold kan noen ganger tenke at de reparerer det vonde og sier unnskyld med å ha sex, mens den som utsettes for vold kan oppleve at det er for utrygt å si nei og at samleiet da blir et overgrep.

Økonomisk vold

Den som utøver økonomisk vold, har kontroll over andres økonomi. Det er økonomisk vold når noen handler slik at en person forhindres fra å råde over egen økonomi. Vedkommende kan for eksempel nektes adgang til sin egen bankkonto eller bankkort, eller forhindres i å ha en inntekt og dermed presses til å måtte be om penger. Økonomisk vold omfatter også at en person tvinges til å skrive under på lån som gjør at vedkommende risikerer å få stor gjeld, eller at en person tar opp lån i en annen persons navn. Konsekvensen er ofte økonomisk underdanighet og avhengighet.

Latent vold

Mens den som utøver vold opplever volden som enkeltstående hendelser, forteller de som utsettes at volden er med dem hele tiden, i kraft av dens mulighet. Den latente volden kan lett utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen for de som utsettes. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør og atferden blir strategisk for å unngå ny vold. Den latente volden er ikke kun våre bevisste forventninger om ny vold – også kroppen husker tidligere vold og automatiske reaksjoner kan sette kroppen i beredskap ved det minste tegn på fare for ny vold.

Digital vold

Digital vold er trusler, trakassering og stygge beskjeder via meldinger, kontroll og overvåking via mobiltelefon eller sosiale medier. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett. 

Æresrelatert vold

Æresrelatert vold er en form for vold i nære relasjoner. Volden utøves for å beskytte familiens ære og blir ofte utøvet av flere enn en person. Volden har som mål å forhindre tap av ære eller å gjenopprette tapt ære. Familiens ære knyttes ofte til oppførselen til kvinnene i familien. Æresrelatert vold kan være svært alvorlig vold, da det er mye som står på spill for familien og slekten dersom æren går tapt. For familien vil et ærestap kunne bety at familien mister sin anseelse, at relasjoner blir brutt og at familien sperres ute fra det sosiale fellesskapet de er en del av. Den æresrelaterte volden kan arte seg forskjellig. Den kan innebære negativ sosial kontroll, fysisk vold, nedverdigelser og annen psykisk vold, trusler, tvangsekteskap, utstøtelse og æresdrap. Mange frykter å bli tatt med til utlandet mot sin vilje og etterlatt hos slekt og familie der.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er inngrep på kvinners kjønnsorgan som foretas av kulturelle og ikke-medisinske årsaker. Kjønnslemlestelse omfatter alle inngrep hvor kvinners ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, og inngrep som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorgan. Eksempler på det siste kan være gjensying eller skade som følge av stikking, kutting, skraping, eller innføring av substanser som urter i skjeden. Kjønnslemlestelse kan føre til både umiddelbare komplikasjoner og langvarige helseplager for de som utsettes.

Reaksjoner på vold

Når vi utsettes for vold er vi først og fremst opptatt av å beskytte oss og sikre overlevelse. Den første fasen etter en voldsepisode er ofte preget av sjokk og en følelse av uvirkelighet.

For noen går det lang tid før reaksjonene kommer, andre reagerer sterkt umiddelbart. Noen vanlige etterreaksjoner, enten hver for seg eller i kombinasjon er:

  • Angst og redsel
  • Skam
  • Søvnforstyrrelser
  • Gjenopplevelse av det som skjedde
  • Skyldfølelse
  • Konsentrasjonsvansker
  • Hukommelsesvansker
  • Vondt i kroppen
  • Irritasjon og sinne
  • Tristhet
  • Nummenhet
  • Økt behov for kontroll
  • Mistro
  • Ensomhet
  • Isolasjon
  • Utagering
  • Vansker med nærhet og seksualitet
  • Problemer i samspillet med andre
  • Å føle tvil over hva som egentlig skjedde

Du kan få hjelp til å bearbeide det som har skjedd.

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner omfatter vold utøvd mot partner/kjæreste, barn og andre familiemedlemmer. I kjærlighetsforhold har vi en forventning om at vi skal se og støtte hverandre. Vi er derfor til en viss grad følelsesmessig avhengig av hverandre. I tillegg kan vi også være økonomisk og materielt avhengig av hverandre. Disse måten å være knyttet sammen på er ekstra tydelig i forholdet mellom foreldre og barn. Barn klarer seg ikke uten foreldrenes følelsesmessige og fysiske omsorg. Når vold utøves i nære relasjoner byr dette på noen helt spesielle utfordringer. Det er vanskelig å bryte ut av forholdet fordi vi er glad i den som utøver vold. Vold ødelegger kjærligheten og frarøver barn en trygg oppvekst. Vi vet også at risikoen for å selv bli utsatt eller utsette andre for vold øker hvis vi vokser opp med vold.

Barn som lever med vold i hjemmet

Barn tar stor skade av å bo i et hjem hvor det utøves vold. Vold skaper mye utrygghet, og det er negativt for barnets utvikling. For mange er det like ille å være vitne til volden som selv å bli utsatt for fysisk vold, og av og til er det verre. Ifølge loven blir barn som ser vold hjemme betraktet som voldsutsatt.

Barn som opplever vold, enten direkte rettet mot seg, eller mellom andre i familien, kan få mange ulike reaksjoner. Barnet kan få vondt i magen eller andre steder i kroppen, det kan tisse på seg og få vansker med søvn og konsentrasjon. Mange barn blir redde, ensomme, triste eller sinte. Noen blir «usynlige» eller veldig ansvarlige og flinke til å passe på at ingen krangler eller blir sinte på hverandre. Barn som opplever vold over lengre tid kan utvikle en følelse av å ikke være verdt noe. For at barna skal kunne utvikle seg trygt, må volden opphøre.